Beregningsrutiner for ytre pålitelighet

Utgangspunktet for beregning av ytre pålitelighet er største gjenværende grovfeil \(\nabla_0\), beregnet under indre pålitelighet. Disse feilene er for usikkert bestemt til at observasjonene kunne kasseres i grovfeilsøkingen. Feilene blir dermed værende i observasjonsmaterialet og kan gjøre stor skade på nettet.

Beregningsprosess

For hver observasjon finnes største gjenværende grovfeil \(\nabla_0\) , og hvilket utslag de har på allerede nevnte størrelser i nettet. Så beregnes normens krav til utslaget, og forholdstallet (faktor) beregnes.

Største forholdstall tas fortløpende vare på, og etter at alle observasjonene er gjennomgått, har vi vårt mål for ytre pålitelighet: største utslag av en gjenværende grovfeil \(q_{DD}\). Dette er et mål som avhenger av både nettets geometri, observasjonskvaliteten og eventuelt grunnlagspunktenes kvalitet (tvang).

Håndtering av store nett

Ved store nett vil antall avstands- og retningskombinasjoner bli veldig stort. Vi må derfor begrense oss på en slik måte at ytre pålitelighet kun beregnes for de mest interessante og kritiske avstander og retninger.

Området rundt hvert punkt deles derfor i sektorer, og et definert antall av de nærmeste punktene i hver sektor defineres som nabo. Det dannes så en tabell over naboskapet: Til hvert punkt følger en liste over alle punkter, kjente og ukjente, som er nabo til dette punktet.

Teknisk beregning

Teknikken som anvendes for å beregne koordinatutslaget, går ut på å erstatte feilligningens høyreside med største gjenværende grovfeil til vedkommende observasjon. For første retningsobservasjon blir som vist nedenfor.

Dette medfører at vi får en ny konstantleddkolonne i normalligningssystemet. Denne må reduseres på vanlig måte, og vi finner koordinatutslagene ved tilbakeløsning av de ukjente.