Tolkning av indre pålitelighet

Alle avstander, retninger og eventuelle zenitdistanser listes i listen for analyse.

Pålitelighetsmål for observasjoner

Hver observasjon har sine pålitelighetsmål:

• Største gjenværende grovfeil

Ytterkant av konfidensintervallet for grovfeilen med gitt signifikansnivå kalles Største gjenværende grovfeil. Oppgis med observasjonens benevning. Dvs. meter eller gon.

• Redundans

Varierer mellom 0 og 1. Observasjoner med liten redundans (nærme null) viser lite av en eventuell grovfeil i utjevningskorreksjonene. De er derfor vanskelig å avsløre i en grovfeilsøking.

• Maks. rel. grovfeil

Største gjenværende grovfeil i multiplum av observasjonens standardavvik. Er verdien f.eks. 2, kan vi på gitt signifikansnivå påstå at observasjonen ikke inneholder grovfeil større enn dens standardavvik x 2.

Listen for sammendrag viser også en del nøkkelinformasjon for indre pålitelighet.

Ikke testbare observasjoner

Ved flere tilfeller kan observasjonene være uten kontroll. Eksempler på dette er enkle polare innmålinger, men det kan tenkes mer uoversiktlige tilfeller, som f.eks. nettet vist nedenfor:

Retningen fra P2 til TP1 er ikke testbar. Den har ingen kontroll. På skjermen vises den med den mest ekstreme farge, og på resultatutskriften får redundansen verdi 0.00, mens maks. rel. grovfeil får verdi 99.999. Ved indre pålitelighetsberegning gis det melding om at minst en observasjon ikke er testbar.

Grafisk tolkning

Det er redundansene for observasjonene som vises på skjermen. De andre indre pålitelighetsmålene kan ikke dokumenteres på skjermen.

Som vi ser på figuren under vises redundansen med en tykk strekmarkering, og denne strekens plassering forteller hvilken observasjon redundansen tilhører:

Avstanden mellom to punkter deles i to. Redundansmarkeringen refererer til en observasjon fra det nærmeste punktet. Hver halvdel deles igjen i tre. Er redundansmarkeringen nærmest punktet, refereres det til en avstand, deretter til en retning og til slutt vertikalvinkel.