Masseberegning - Tverrprofilmetoden - Definere massetyper

Massetyper

Funksjonen Opprett... finner vi i arkfanen for Massetyper i egenskapsdialogene for SFI-modell, kryss og byggegrop. For SFI-modeller er det mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i et lengdeprofil/tverrprofil når en ny massetype skal defineres. En av fordelene med dette er at vi da kan se resultatet av regelen direkte i profilen.

Tips

Skal man opprette en ny massetype med lik definisjon som en eksisterende, kan man benytte Opprett avledet.... For SFI-modell finner vi også valget Ny sammensatt... både i egenskapsdialogen og tverrprofilvisning (ikke aktivt for massetyper i lengdeprofil).

Når vi definerer en ny massetype er navnet det første vi legger inn. Dersom vi har Gemini QuantiFlow aktivert, eller lokal kontrakt til prosjektet, kan vi koble massetypen til en kontraktpostkode. Innhenting av kontraktposter kan vi gjøre i dialogen Innstillinger Gemini Terrain... - Prosjekt - Kontraktposter.

Deretter må vi velge beregningstype. Vi kan velge mellom følgende beregningstyper:

Beregningstype	Lengdeprofil	Tverrprofil	Integralmetoden (kryss og grop)
Areal horisontal	x	x
Areal skrå	x	x
Areal tykkelse		x
Areal vertikal	x	x
Flåareal		x
Konturboring		x
Lengde horisontal	x
Lengde skrå	x
Polygon		x
Volum		x	x
Volum differanse		x
Volum snitt		x
Volum union		x

Når beregningstype er valgt må vi definere selve regelen. Prinsippet er det samme enten vi snakker om lag i tverrprofil eller lag i en byggegrop. Tilgjengelige valg for de ulike beregningstypene varierer. Nedenfor vil du finne flere eksempler på bruk av disse.

Areal-beregning

Areal horisontal, Areal skrå og Areal vertikal

For beregningstype Areal horisontal, Areal skrå og Areal vertikal velger vi hvilket lag vi skal bruke i feltet Areal lag. Areal-lag kan være både fysiske og teoretiske lag.

For alle areal-lag kan vi også angi Over lag og Under lag.

Eksempel

Eksempelet viser rensk av fjelloverflaten. I dette tilfelle skal vi beregne arealet av fjell laget som ligger over trau. Løsningen er da å bruke Over lag til å finne utstrekningen.

Figur: A = Rensk av fjelloverflate

Rensk av fjelloverflaten er definert på følgende måte:

• Areal lag:

Fys. 6: Fjell

• Over lag:

Teo. 1: Trau

I eksempelet over har vi ett areallag. Da betyr metodene Høyest, Lavest og Ende/ende ingenting. Metode trenger vi kun å ta stilling til når vi har valgt to eller flere lag.

Flåareal

Beregningstypen Flåareal er litt spesiell. Etter NS3420 er flåareal areal av fjell med høyde < 1,0 m. Sprengningsvolumet beregnes ut fra reelt polygon (blått skravert område). Utover denne mengden (fm³), gis det et tillegg for merkostnad for flåsprengning.

Figur: A = Flåareal

Flåsprengning er definert på følgende måte:

• Areal lag:

Fys. 6: Fjell

• Under lag:

Teo. 1: Trau(+1.000m)

Teo. 2: Dypsprengning(+1.000m)

• Over lag:

Teo. 1: Trau

Teo. 2: Dypsprengning

Informasjon

Vi ser i eksempelet over at noen av lagene har (+1.000m) bak navnet. Dette er en av de avanserte innstillingene vi kan gjøre på lag. Dobbelklikk på et lag i listen og du får opp en dialog for å sette avanserte innstillinger.

Volum-beregning

Massebalansefaktor

Under fanen for Massebalanse kan Faktor for massebalanse inngis.

Merk

Legger vi inn en verdi for massebalanse vil kolonnene Balanse og Akkumulert balanse i masserapporten vil være korrigert med denne faktoren, alle andre kolonner er faste masser.

Minimumtykkelse

For massetyper med Volum som beregningstype kan vi gi inn en Minimumtykkelse. Legger vi inn en verdi for minimumtykkelse vil dette være minste tykkelse i beregningen. Hvordan denne påvirker massen illustreres i eksempelet under.

Eksempel

Etter prosesskode sier regelen at fjellhøyde under 1,0 meter skal regnes som 1,0 meter (fm³). Volum beregnes da ut ifra summen av blått og rødt polygon.

Figur: A = Minimumstykkelse

Areal tykkelse

Med dette valget kan vi beregne et volum på grunnlag av et Areal lag og en Tykkelse.

Volum

For beregningstypen Volum må vi angi Fra lag og Til lag som skal inngå i beregningen.

Hvis vi har flere fra lag og/eller til lag har den innbyrdes plasseringen noe å si. Vi må i disse tilfellene ta stilling til valgene Høyest og Lavest.

Eksempel

Figur: Massetype for jordskjæring. A = Vegoverflate (stiplet), B = Trau (blått lag), C = Jord, D = Fjell

I dette tilfellet har vi fjell og trau som Fra lag og jord som Til lag. For fra lagene har vi valgt Høyest, det vil si at det høyeste av fjell og trau gjelder.

Skjæring jord er definert på følgende måte:

• Til lag:

Fys. 1: Jord

• Fra lag (høyest):

Fys. 6: Fjell

Teo. 1: Trau

Volum differanse, Volum snitt og Volum union

For beregningstypene Volum differanse, Volum snitt og Volum union må vi angi hvilke lag som skal danne Polygon1 og Polygon2. Vi ser at rekkefølgen lagene ligger i listen er viktig dersom vi har flere enn to lag. Lagene skal følge etter hverandre og positiv retning er med klokken. Lag som har negativ retning må vi snu i massetypen. Dette setter vi under avanserte innstillinger for laget, og valget markeres med en strek (-).

Merk

For beregningstype Union er det mulig å oppgi bare Polygon1.

Eksempel

I dette tilfellet skal vi definere polygonet for tunnel sprengningsprofil. Det består av lagene for tunnel sprengningsprofil og trau. Default retning for trau er fra venstre mot høyre. Vi ser at retningen må snus (avanserte innstillinger på laget). Polygon for sprengningsprofil er dermed definert som følger:

• Polygon1:

Teo. 31: Tunnel sprengningsprofil

Teo. 1: Trau(-)

Polygon

Det vil alltid kunne oppstå situasjoner der vi ikke får beregnet det volumet vi ønsker med metodene beskrevet over. Det er derfor opprettet en beregningstype Polygon som skal kunne løse "umulige" situasjoner.

Fremgangsmåte

Fremgangsmåte

1. Opprett et nytt lag
2. Legg manuelt inn ønsket polygon i tverrprofilen
3. Opprett ny massetype
4. Definer massetypen med beregningsmetode Polygon og Polygon lag

Sammensatt massetype

Sammensatte massetyper benyttes for å beregne massetyper i tverrprofiler mot hverandre med metodene Volum differanse, Volum snitt og Volum union. Slik kan man eksempelvis beregne omfyllingsmasse minus volum for rør i grøfter med stor rørdimensjon, ved først å beregne omfyllingsmassen i én massetype og mengden for røret i en annen massetype. Deretter oppretter man en sammensatt masse og benytter Volum differanse for å beregne omfyllingsmassen minus røret.

Andre innstillinger

Restriksjonslag

Restriksjonslaget gir maksimal horisontal utstrekning for massetypen i profilen. Er det definert et restriksjonslag for massetypen og dette ikke eksisterer i et profil blir det heller ikke beregnet masser her.

Vi kan også legge inn en utvidelse for restriksjonslaget. Ønsker vi forskjellig utvidelse på venstre og høyre side legger vi inn begge verdier atskilt med kolon, eksempelvis 1.000:2.000. Denne funksjonaliteten er ikke aktiv for massetyper i byggegrop og kryss.

Eksempel

Vegen bestemmer hvor langt ut vi skal beregne vegetasjonsrydding (A).

• Areal lag:

Fys. 99: TOPP FYSISK LAG

• Restriksjonslag:

Teo. 0: Overflate

Informasjon

Vi kan også bruke linjer til å avgrense massetypen. Disse linjene må være definert som ekstralinjer i SFI-modellen. Til å definere disse linjene må vi bruke funksjonen Ekstralinjer... på verktøysettet.

Merk

For byggegrop og kryss kan vi ikke bruke fysiske lag som restriksjonslag. Ønsker vi eksempelvis å bruke innmålt fjell sin utstrekning, må vi kopiere begrensningskonturen inn på et lag i byggegropen.

Behandle alle lag som teoretisk

Når vi definerer egne massetyper er det ofte reglene for teoretiske lag som er mest logisk for brukeren. Med utgangspunkt i dette er det laget et eget valg Behandle alle lag som teoretisk.

Hvordan programmet beregner massetypen sin utstrekning (extent) vil i en del sammenhenger avhenge av om det er fysiske lag eller et teoretiske lag i definisjonen.

Dette viser vi enklest med noen eksempler. Den røde skraveringen viser beregnet mengde.

Arealberegning

Figur: Bare teoretiske lag. A = Under lag, B = Over lag, C = Areallag

Figur: Bare fysiske lag. A = Under lag, B = Over lag, C = Areallag

Volumberegning

Figur: Bare teoretiske lag. A = Til lag 1, B = Til lag 2, C = Fra lag

Figur: Bare fysiske lag. A = Til lag 1, B = Til lag 2, C = Fra lag

Beregningsområde

For massetyper i i lengde- og tverrprofil kan vi angi hvilke profilintervall som massetypen skal gjelde for (arkfane for beregningsområde). Vi kan ha flere intervaller for en massetype. Skriv inn profilintervallene direkte i listen.

Legger vi inn en stjerne (*) foran profilnummeret betyr dette at vi har et 0-profil. 0-profil vil si at massen er 0 i denne profilen. Hvordan 0-profil håndteres i er beskrevet i avsnittet om beregningsmetode. 0-profil er kun aktiv for massetyper i tverrprofil.

Figurene illustrerer forskjellige alternativer som kan finne sted for slutten av et intervallet. Tilsvarende gjelder for starten. Fargen symboliserer hvilken profil massene tilhører. Profilene som eksisterer er nummerert på X-aksen.

Figur: Profilintervall Fra: 60 Til: 88

Figur: Profilintervall Fra: 60 Til: *88 (null-profil)

Figur: Profilintervall Fra: 60 Til: 90

Figur: Profilintervall Fra: 60 Til: *90 (null-profil). Spesialtilfelle der til null-profil er et profil som eksisterer, men det blir ingen masser i denne profilen.

Hva skjer hvis vi oppgir profilnummer utenfor linjen?

Ofte ønsker vi å ekstrapolere intervallet for massetypen i starten og slutten av linjen, eksempelvis for grøfter.

Dette gjør vi med å oppgi ønsket profil før og etter. Denne funksjonaliteten gjelder kun for massetyper i tverrprofilen.

Figur: Ekstrapolering av siste profil. Siste profil er profil 100, men profilintervall i massetype Fra: 80 Til: 107.

Figur: Ekstrapolering av siste profil. Siste profil er profil 100, men profilintervall i massetype Fra: 80 Til: *107 (null-profil).

Opprett lag fra massetype

Laget bygges når massetypen beregnes og får samme nummer. Dette betyr at laget ikke kan brukes i massetyper med lavere nummer. Funksjonaliteten kan eksempelvis brukes til å få beregnet sprengningsmasser på grunnlag av boredybder.