Bygge lag i vegkropp¶
Med Gemini flategenerator kan vi bygge Gemini teoretiske lag.
Flategeneratoren bruker tabellene under vegparametre (manuell metode) og tunnel. Tabellene får vi ved import av andre vegmodellformat (VIPS), fra predefinerte maler eller ved manuell innlegging.
Vegparametre er beskrevet med blant annet følgende tabeller:
- Overflatebeskrivelser
- Sideområde
- Underbygning
- Overbygning
- Tunnel
Merk
Pr. i dag støtter vi bare delvis bygging av jernbane-VIPS.
Hver gang vi gjør en endring i veg- eller tunnelparametrene må vi bygge laget/lagene på nytt.
Funksjonen Bygg flater... finner vi på høyre musetast i vinduet for tverrprofilredigering.
Fysiske lag i profilet¶
Med utgangspunkt i de fysiske lagene i tverrprofilen oppretter vi flere midlertidige "fantom-lag" før bygging av teoretiske lag i tverrprofilen.
- 80: TOPP JORD
- 81: TOPP FJELL
- 82: TOPP UTSKIFTNINGSMASSER
- 83: TOPP MATJORD
- 84: TOPP VEGETASJON
- 96: TOPP UTSKIFTNINGSMASSER OG LAVERE
- 97: TOPP JORD OG LAVERE
- 98: TOPP TEORETISK LAG
- 99: TOPP FYSISK LAG
Et "fantom-lag" er en kombinasjon av andre lag. Det kombinerte laget er det høyeste av lagene som inngår.
Eksempelvis er 81: en kombinasjon av lagene 6-10.
Lagene 6, 7 og 8 er Fjell-lag. Lag 81 er topp fjell.
"Fantom-lagene" bruker vi under bygging. Vi kan spesielt nevne at TOPP UTSKIFTNINGSMASSER OG LAVERE brukes under bygging når det er definert fjerning av matjord/vegetasjon. Tilsvarende brukes TOPP JORD ELLER LAVERE når det er definert masseutskiftning.
Overflatebeskrivelser¶
Vegoverflaten beskriver vi med flater (på samme måte som i VIPS). Flatene er delt inn i åtte hovedgrupper. Innenfor hver gruppe kan det være flere delflater, fra 01-99. Flatenummeret består derfor av ett tall som refererer til en hovedgruppe, og ett annet tall, atskilt med punktum, som angir delflate, eksempelvis 1.01.
| Hovedgruppe nr. | Hovedgruppenavn |
|---|---|
| 0 | Midtdeler |
| 1 | Kjørefelt |
| 2 | Skulder |
| 3 | Tilleggsflater |
| 4 | Grøft |
| 5 | Fjellskjæring |
| 6 | Jordskjæring |
| 7 | Fylling |
| 8 | Planering |
| 9 | Andre flater |
Flatene på venstre side av senterlinjen gis med negativt fortegn. Flatene settes sammen etter stigende flatenummer. Dette gjelder både hovedgruppene og delflatene innen hver gruppe.
Flategruppe 5 kan vi definere til å stoppe mot fjellag, mens flategruppe 6 kan vi definere til å stoppe mot jordlag. Tilsvarende kan vi stoppe fylling mot et fysisk lag.
Eksempel på veg i jord- og fjellprofil
Tilleggsflater kan brukes til å beskrive element til side for vegen, men som er nært knyttet til den, eksempelvis støyvoller, fortau, ramper og gang- og sykkelveger.
Eksempel på veg med gang- og sykkelveg
Vi henviser til dialoghjelpen for nærmere beskrivelse.
Sideområde¶
Sideområdet definerer vi med tabellene Fjellhylle, Minimum grøftedybde og Bakkeplanering.
Med tabellen for fjellhylle kan vi definere hvor langt inn fra topp skjæring i fjell vi skal gå før vi forsetter med jordskjæring.
Bakkeplanering bruker vi til å definere fyllingsflater som skal legges oppå den ordinære vegoverflaten eller skjæringsflater for å angi at noe av sideterrenget skal planeres ut. Eksempler på bruk kan være oppbygging av støyvoll og utjevning av sideterreng.
Figurtekst: A = Bakkeplanering, B = Avstand
Vi henviser til dialoghjelpen for nærmere beskrivelse.
Underbygning¶
Underbygningen definerer vi med tabellene: Dypsprengning, Fjerning av matjord og vegetasjon og Masseutskiftning.
Ved dypsprengning bores og sprenges fjellet til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. For dypsprengning kan vi velge mellom flere utformingstyper. Ved takfall gjelder dybden i senterlinjen hvis ikke referanseflate er gitt.
Figurtekst: A = Dybde
Vi henviser til dialoghjelpen for nærmere beskrivelse.
Vegetasjon og matjord er som oftest lite bæredyktige masser og vil derfor i mange sammenhenger fjernes under vegkonstruksjonen, eksempelvis ved lave fyllinger og hellende sideterreng. Matjordlag skrapes normalt av (tas vare på) når massene kan brukes til å kle skråninger og bakkeplaneringsflater.
Lite bæredyktige løsmasser under vegkonstruksjoner vil i de fleste tilfeller erstattes med for eksempel steinmasser. Typisk vil masseutskiftning utføres når grunnen består av torv, sterkt humusholdige finkornede jordarter eller bløt leire. Massene graves ut ned til fjell eller fast grunn.
Fjerning av matjord- og vegetasjon og masseutskiftning fungerer på samme måte, det vil si at vi kan ha de samme utformingstypene. Vi kan ha situasjoner med bare matjord eller bare masseutskiftning eller en kombinasjon av begge. Korrekt bygging forutsetter at de fysiske lagene eksisterer.
A* = Matjord/vegetasjonslag, B* = Utskiftningsmasse
Vi henviser til dialoghjelpen for nærmere beskrivelse.
Overbygning¶
I tabellen for overbygning kan vi ha mange overbygningsmaler, eksempelvis en for jord og en for fjell. Hver overbygningsmal beskrives med inntil 8 lag, og kun mellomliggende flater (flategruppe 0-3) kan ha overbygning.
Overbygning med flere lag
Vi kan velge mellom enkel og utvidet overbygning. Utvidet overbygning (som er VIPS-kompatibel) støtter blant annet trapping, indre fyllingskråninger og overganger i overbygningen.
Vi henviser til dialoghjelpen for nærmere beskrivelse.
Tabellen for spesiell planering bruker vi til å definere planering (skillet mellom underbygning og overbygning) uavhengig av vegoverflaten. Hvis ingen data er definert, vil planering automatisk bli lagt parallell til vegoverflaten, i henhold til tykkelsene gitt i overbygningstabellen.