Geometrisk kontroll av veg og tunnel med punktmålinger¶

Innledning¶

Geometrisk kontroll mot veg og tunnellag er i utgangspunktet en Flatekontroll. For vegprosjekt kan vi i tillegg kjøre Linjekontroll i samme operasjon.

Flatekontroll¶

I denne kontrollen sammenligner vi et målt punkt mot en flate i veg- eller tunnelprosjektet. Da veg- og tunnelprosjekt inneholder mange teoretiske lag må vi angi hvilket lag i SFI-modell som vi ønsker å kontrollere mot.

I SFI-modeller ligger alle tverrprofiler med bygde teoretiske lag. Programmet bruker disse til å beregne det teoretiske punktet vi skal sammenligne med. Det er innlysende at målte punkt sjelden havner akkurat på et tverrprofil. Programmet må derfor interpolere teoretiske verdier mellom tverrprofilene. Denne metoden tar også hensyn til horisontal- og vertikalkurvatur.

Flatekontrollen kan utføres Loddrett eller Normalt på flaten. Begge valgene er aktive for vegprosjekter. I vegprosjekter bruker vi loddrett for å kontrollere eksempelvis asfalt, mens vi bruker normalt på for å kontrollere skjæringer og fyllinger.

Flatekontroll metoder

Figurtekst: A = Normalt på, B = Loddrett

I tunnelprosjekt er kun valget Normalt på aktivt.

I tradisjonelle vegprosjekt har det altså vært vanlig å kun ta hensyn til helning på tvers av vegen, da stigningen i lengderetningen ikke har betydning for resultatet. Dette begrenser imidlertid bruken til veger. Hvis vi ønsker å ta hensyn til helning i lengderetningen må vi generere tverrprofilene tiltet. Da vil den geometriske kontrollen automatisk ta hensyn til helning i lengderetning. Valget for å generere tiltete tverrprofiler finner vi under oppsettet for tverrprofilgenerering.

Teoretiske lag i veg- og tunnelprosjekt består av mange flater. Ofte har vi behov for å utvide bestemte flater. Disse situasjonene løser vi med å bruke Flateutvalg og Utvid siste flate med.

Utvidet flate kontroll

Figurtekst: A = Avstand

Programmet inneholder flere eksempler på flateutvalg, men vi kan også skrive inn egne utvalg etter behov.

Eksempel på flateutvalg¶

Vi ønsker å kontrollere topp fortau. Noen kontrollpunkt vil da kunne havne litt utenfor teoretisk flate. Dersom vi kun oppgir en flate i utvalget blir denne flaten utvidet begge veger.

Flateutvalg: (-3.01)
Utvid siste flate med: 1 meter

Dersom vi angir et flateutvalg med opphold i midten, eksempelvis (-3.01),(3.01), utvides flatene like mye fra hver side til de skjærer hverandre (forutsatt at verdien i utvid siste flate er gitt stor nok).

Eksempel på skulderkant-kontroll¶

Vi ønsker å kontrollere skulderkant selv om målingene havner litt utenfor, eksempelvis på fyllingen. Skulderkant skal altså være ytterste aktive flate på hver side av vegen.

Flateutvalg: (-2.01:2.01)
Utvid siste flate med: 1 meter

Vi kan også kontrollere mot et beregnet lag ved å legge inn et Vertikalt offset eller Parallell til lag. Førstnevnte gjelder lag i vegprosjekter, mens sistnevnte gjelder lag i tunnelprosjekter.

Eksempel på vertikalt offset¶

I vegprosjekt kan vi opprette et tenkt lag med et offset i forhold til et annet eksisterende lag i SFI-modell som vist i figuren under.

Vertikalt offset

Vi angir selv toleransekravet, fra Min. toleranse til Maks. toleranse. I vegprosjekter får vi negativ verdi under flaten og positiv verdi over flaten. I tunnelprosjekter blir regelen en annen, vi får positiv verdi utenfor flaten og negativ verdi innenfor.

Linjekontroll¶

Linjekontroll bruker vi eksempelvis til å kontrollere asfaltkanter i vegprosjekter. Dette valget er ikke aktivt for tunnelprosjekter.

Det er nærmeste linje som det kontrolleres mot. Du kan også velge å sjekke mot en spesiell linje ved å oppgi kun tilhørende flate i flateutvalget, eksempelvis (-1.01). Hvis vi oppgir en flate i utvalget er det linjen som går gjennom sluttpunktet på denne flaten som gjelder. Merk at flater på venstre side (med minus tegn) må oppgis med parentes i flateutvalget. Dette er strengt tatt ikke nødvendig for flater på høyre side (uten minus tegn), men en grei regel kan være å legge inn parentes uansett.

Eksempel på linjekontroll¶

Vegoverflate kontroll

Eksempelet viser vegoverflaten i tverrprofil redigering. Flate (-2.01) er markert og sluttpunktet blir vist med et lite kryss.

Vi angir selv toleransekravet, fra Min. sidetoleranse til Maks. sidetoleranse. Negative verdier referer til venstre side - og positive verdier refererer til høyre side av linjen.

Default er Min. sidetoleranse -100 og Maks. sidetoleranse 100, altså punkt som er innenfor -/+ 0,1 m fra linjen er innenfor toleransen.

Eksempler på toleranseverdier:

Høyre side: Min. sidetoleranse 50 og Maks. sidetoleranse 100, altså punkt som er innenfor intervallet 0,05-0,1 m på høyre side er innenfor toleransen.
Venstre side: Min. sidetoleranse -100 og Maks. sidetoleranse -50, altså punkt som er innenfor intervallet 0,1-0,05 m på venstre side er innenfor toleransen.
Umulig tilfelle: Min. sidetoleranse 100 og Maks. sidetoleranse -100, altså punkt som er lenger til høyre enn 0,1 m til høyre for linjen og samtidig er lenger til venstre enn 0,1 til venstre for linjen er innenfor toleransen, noe som er umulig.

Negativ verdi til venstre for linjen og positiv verdi til høyre for linjen.

Ved geometrisk kontroll av veger måler vi vanligvis 3 punkter i hvert profil, ett punkt ca. i senter veg og ett punkt på hver side. Ytterst på flaten blir det valset noe ned som gir et avvik som ikke er representativt for den geometriske kvalitet som vegen for øvrig har. Derfor flytter vi normalt målepunktet noe inn, typisk 0,25 m. Dette kan vi ta hensyn til ved å gi inn en verdi for Parallell forskyving. Negativ verdi gir en parallell på innsiden (mot senterlinjen).

Høyde- og linjekontroll kan kjøres hver for seg eller samtidig. Hvilke punkt programmet oppfatter som linjekontrollpunkt styres av korridorbredde. Punktene som ligger utenfor blir ikke tatt med.

Korridorbredde

Figurtekst: A = Korridorbredde

Resultat av kontroll¶

Horisontalt listefelt¶

Etter utført kontroll legger programmet ut resultatet av beregningen i laget med målte kontrollpunkt.

Kontrollresultat

Resultat av beregning i horisontalt listefelt

Følgende egenskaper blir opprettet i det horisontale listefeltet:

DIFF_ERROR - vektoravviket ved kontroll normalt på
LINE_ERROR - avviket ved linjekontroll
CONTROL_RESULT - punktet sitt kontrollresultat. Punktene som overstiger toleransekrav får en X ved for stor flatefeil og en L ved for stor sidefeil. Kjører du flate- og linjekontroll samtidig kan du få for stor feil i begge, det vil si XL i kolonnen
CHAINAGE - punktet sitt profilnummer
TEO_DIST_CL - det teoretiske punktet sin avstand fra senterlinjen
TEO_HEIGHT_CL - det teoretiske punktet sin høyde fra senterlinjen
DIST_CL - det målte punktet sin avstand fra senterlinjen
HEIGHT_CL - det målte punktet sin høyde fra senterlinjen
D_EAST - vektoravviket sin Øst-komponent
D_NORTH - vektoravviket sin Nord-komponent
D_HEIGHT - vektoravviket sin Høyde-komponent