Spesiell planering (VIPS-metoden)¶

Bruk denne dialogen til å definere:

Lag i overbygningen (uavhengig av vegoverflaten)
Lag for dypsprengning
Lag for bakkeplanering

Hvor finner jeg dialogen?¶

På verktøyboksen, velg SFI-egenskaper..., og gå til arkfanen Vegkropp.

Bruk av dialogen¶

Laget bygges opp av flater separat for venstre og høyre side av senterlinjen. De har ulike regler for startpunkt. Flatene angis med bredde og helning, og det finnes flere metoder for å angi disse. Avslutningen kan utføres enten automatisk eller med bruk av sluttflate.

Funksjonen støtter å bygge spesiell planering kun på én side av senterlinjen. I tidligere versjoner måtte spesiell planering være definert for begge sider. For eksempel kan overbygningen bygges fra spesiell planering på den ene siden og overbygningstabellen på den andre.

Dialogen har et eget vindu for forhåndsvisning, samt mulighet til å endre hvilket profil du vil se.

Merk

Det er ikke mulig å zoome i vinduet for forhåndsvisning. I tverrprofilredigering er det derfor også forhåndsvisning direkte i tverrprofilet. Her kan du både zoome og for eksempel måle avstander. Massetyper blir også oppdatert ved redigering i tabellen.

Startpunkt for spesiell planering¶

Lag i overbygningen¶

Lagene i overbygningen starter i senterlinjen. Du trenger ikke å angi dybdene; disse blir automatisk beregnet basert på tykkelsene gitt i overbygningstabellen.

I byggeinnstillinger kan du huke av for kontroll av minimum overbygningstykkelse. Med dette valget vil programmet sjekke at ingen deler av laget har mindre tykkelse innenfor flatene (-3.99:3.99) etter bygging. Hvis kriteriet ikke er oppfylt, blir laget justert.

Lag i dypsprengning¶

Laget for dypsprengning starter i senterlinjen. For dypsprengning oppgir du minimumsdybde, som blir verdien for startpunktet. Vegoverflaten er referanseflate for dybden.

Figur: A = Min. dybde

I dialogen for Innstillinger kan du huke av for Kontroll av minimum dybde. Med denne kontrollen aktivert blir flate 1 (både venstre og høyre side) i dypsprengningslaget sjekket mot overflatelaget. Dersom minimumsdybden ikke er tilfredsstilt for denne delen av dypsprengningslaget, vil den bli justert ned.

Merk at dybden du angir i senter gjelder for senter selv om du bare har dypsprengning på deler av den ene siden.

Figur: A = Min. dybde

Lag i bakkeplanering¶

Startpunktet for bakkeplaneringen kan defineres med følgende metoder:

Høyde (absolutt)
Vertikal avstand fra senterlinje

Figur: A (tykk blå linje) = Vertikal avstand

Horisontal avstand fra senterlinje

Figur: Tykk blå linje = Horisontal avstand

Flate (ytterkant)

Figur: Blå prikk = Ytterkant flate 2.01

For metode 1-3 bruker programmet første flate utenfor skulderkant som skjærer med denne høyden/avstanden.

Utforming av flater i laget¶

For alle lagene kan du utforme planeringsflatene forskjellig på høyre og venstre side av senterlinjen, og du kan ha så mange flater du ønsker. Velg Sett inn med høyre museknapp i kolonnen for flate for å opprette nye flater. Flater nummereres fortløpende fra 1 og oppover. På menyen finner du også et valg for å sette inn sluttflate.

Eksempelet viser tre flater og en sluttflate.

Merk at for lag i overbygningen kan du kun sette inn sluttflate for nederste lag (Planum).

Flatene i spesiell planering er beskrevet med bredde (m) og helning (desimaltall). Flatebeskrivelsen refererer til profilnummer, og hvis bredde og/eller helning er endret mellom to rader, vil programmet interpolere verdier lineært. Merk at du har flere metoder for å angi bredde og helning.

Bredde¶

Bredden kan du bestemme på tre ulike måter:

Bredde i meter (Breddemetode 0)
Bredde fra flate (Breddemetode 1 og 2)
Bredde fra linje (Breddemetode 3 og 4)

Du må selv sette Breddemetode. Klikk to ganger i kolonnen, så blir valgene for breddemetode tilgjengelig i nedtrekkslisten. Det er breddemetoden som bestemmer hvilken kolonne programmet henter informasjon fra. Merk at breddemetode 1 og 2 i dag fungerer likt. Breddemetode 3 og 4 krever at det eksisterer ekstralinjer som du kan referere til.

Med Strålehelning og Utvidelse kan du definere tilleggsbredder til planeringsflaten. De kan brukes uavhengig av hverandre. Figurene nedenfor viser ulike valg med utgangspunkt i dypsprengning.

Figur: A = Bredde i meter

Figur: A = Flate (-2.01)

Figur: A = Linje (ID 1)

Helning¶

Helning kan defineres med tre metoder:

Helning som desimaltall (Helningsmetode 0)
Helning som vegflate (Helningsmetode 1 og 2)
Helning som bunn overbygning (Helningsmetode 3)

I kolonnen Helningsmetode bestemmer du hvilken metode som skal brukes. Kolonnen Helning/Flate inneholder verdiene som helningsmetoden bruker. For helningsmetode 0 skriver du inn helningen, mens for helningsmetode 1 og 2 skriver du inn vegflaten. Figurene nedenfor viser ulike valg med utgangspunkt i dypsprengning.

Figur: A = Helning som desimaltall

Figur: A = Helning fra vegflate (-1.01)

Figur: A = Høyde fra linje

Sluttpunkt for spesiell planering¶

Lag i overbygningen¶

Normalt vil spesiell planering avsluttes når den skjærer grøft- eller fyllingsflater. Dersom spesiell planering ligger lavere enn bunn grøft- og bunn fylling, vil programmet ikke finne skjæring, og du må bruke sluttflate. De syv øverste overbygningslagene klippes først mot vegoverflate. Dersom planum er gitt, blir de deretter også klippet mot dette.

Lag i dypsprengning¶

Uten bruk av sluttflate vil laget forlenges til første 5-er flate, eventuelt til skjæring med forlengelsen av denne. Figuren under viser eksempel på denne automatikken.

Figur: A (blå linje) = Automatikk

Lag i bakkeplanering¶

Sluttpunktet for bakkeplaneringen kan gis på to ulike måter:

Første skjæring med terrenget:

Figur: 1-3 = Flate 1-3, A = Bakkeplanering

Siste flates skjæring med terrenget

Figur: 1-3 = Flate 1-3, A = Bakkeplanering

Dette setter du opp under startpunktets sluttmetode. Bruk av sluttflate er ikke så aktuelt for bakkeplanering.

Bruk av sluttflate¶

Hvis du bruker sluttflate har du full kontroll over hvor planeringen slutter. Velg Sett inn sluttflate med høyre museknapp i kolonnen for flate. For sluttflater vil teksten i kolonnen Breddemetode endres til Sluttflatemetode.

Sluttflate kan beskrives med fire metoder:

Beregn endepunkt
Beregn helning
Beregn startpunkt
Ekstrapoler siste flate

Beregn endepunkt¶

Med metoden Beregn endepunkt beregner programmet på grunnlag av gitt helning endepunktet, det vil si skjæringspunktet med trau, eventuelt topp fysisk lag. Verdien for helning legger du inn i kolonnen Helning/Flate.

Figur: A = Beregn endepunkt

Beregn helning¶

Med metoden Beregn helning gir du inn en vegflate. Helningen beregnes slik at endepunktet i vegflaten blir endepunktet i sluttflaten. Verdien for vegflaten legger du inn i kolonnen Flate.

Figur: A = Beregn helning

Beregn startpunkt¶

Med metoden Beregn startpunkt gir du inn helning og vegflate. På grunnlag av disse verdiene beregnes så startpunktet til sluttflaten. Samtidig justeres bredden til innenforliggende flate til dette startpunktet. Verdien for vegflaten legger du inn i kolonnen Flate og verdien for helning legger du inn i kolonnen Helning/Flate.