Gå til innhold

Manuell tunnelbeskrivelse

Bruk denne dialogen til å definere manuelle tunnelbeskrivelser eller tunnelblokker. Tunnelblokker kan benyttes både for parametrisk og manuell tunnelbeskrivelse.

Hvor finner jeg dialogen?

På verktøyboksen, velg SFI-egenskaper..., gå til arkfanen Tunnel, og velg Rediger... for manuell tunnelbeskrivelse eller tunnelblokker.

Bruk av dialogen

Dialogen brukes til to hovedoppgaver:

  1. Manuell tunnelbeskrivelse
  2. Tunnelblokker

Dialogen har i hovedsak samme innhold for begge oppgavene, men for tunnelblokker er rotasjonstabellen deaktivert, da blokkene følger rotasjonstabellen til tunnelen.

Dialogen har et eget vindu for forhåndsvisning, samt mulighet til å endre hvilket profil som vises.

Merk

Det er ikke mulig å zoome i forhåndsvisningsvinduet. I tverrprofilredigering får du forhåndsvisning direkte i tverrprofilet, hvor du kan zoome og for eksempel måle avstander. Massetyper oppdateres også ved redigering i tabellen.

Manuell tunnelbeskrivelse

Du kan opprette en manuell tunnelbeskrivelse på flere måter:

  • Importere en beskrivelse fra XML (arkfane for Import/eksport)
  • Hente standard tunnelprofiler definert i håndbok N500
  • Legge inn verdier manuelt. Dette kan gjøres ved å taste inn verdier, digitalisere i tverrprofilet, eller lime inn fra Excel (husk å kopiere kolonneoverskriftene i Excel)

Tips

Når du legger inn verdier manuelt, er det lurt å bruke uroterte lag i konturtabellen og la rotasjonstabellen styre rotasjonen.

Konturene fra standard tunnelprofiler er alltid uroterte. Det samme gjelder når du konverterer en parametrisk tunnel eller digitaliserer i tverrprofilet.

Definere en kontur (tunnelprofiler med flere lag)

En kontur kan inneholde flere lag, for eksempel:

  • 30: Tunnelprofil
  • 31: Tunnel sprengningsprofil
  • 32: Kjøreboks

Hvert lag beskrives med flater fra venstre mot høyre. En flate kan bestå av et linje- eller bueelement. Tunnelprofilet kan hentes fra håndboken eller legges inn manuelt, mens tunnelsprengningsprofilet normalt er en parallell til tunnelprofilet. Trafikkrommet defineres med en kjøreboks.

Teoretisk tunnelprofil

Fremgangsmåte

  1. Pek i kolonnen for Kontur, trykk venstre museknapp, og skriv inn navn på konturen.
  2. Merk konturen, trykk høyre museknapp, og velg Hent kontur fra standard...
  3. Velg ønsket standard og trykk OK. Programmet oppretter laget 30: Teoretisk tunnelprofil og henter verdier for standard tunnelprofil symmetrisk rundt senterlinjen.

Tips

Hvis senterlinjen for eksempel ligger i skulderkant, må du forskyve beskrivelsen. Klikk på kolonneoverskriften for Avstand og Høyde for å få opp funksjoner for å legge til verdier.

Alternativet til å hente standard tunnelprofil er å taste inn profilet manuelt eller digitalisere i tverrprofilet. Begynn da med flate 1.01 nede til venstre og gå mot høyre med fortløpende nummerering 2.01, 3.01, osv.

Eksempel

Figur: A = Flate, B = Avstand, C = Høyde, D = Radius

I Norge er det vanlig å bruke radier, mens i Sverige er konturene definert med ellipser som standard.

I konturtabellen kan du derfor velge mellom kodene Radius og Ellipse.

Setter du 0 i verdikolonnen, betyr dette for begge kodene at det er rett linje mellom punktene i tabellen.

For en ellipse vil verdien i kolonnen angi antall radier som ellipsen skal deles opp i. Ellipsen vil bli tilnærmet eller representert med sirkelbuer i programmet.

Eksempel

I eksempelet har vi lagt inn verdien 5 i kolonnen. Programmet vil da bruke 5 radier for begge ellipsene i hvelvet.

Radiene bygges i tverrprofilet og ved eksport til andre formater.

Tips

Dersom du ønsker å ha alle radiene i tabellen, kan du bruke valget Konverter ellipser til radier på kontekstmenyen (høyreklikk) til laget.

Tunnel sprengningsprofil

Fremgangsmåte

  1. Merk laget 30: Tunnelprofil, trykk høyre museknapp, og velg Kopier.
  2. Trykk høyre museknapp og velg Lim inn.
  3. Merk laget 30: Tunnelprofil, trykk høyre museknapp, og velg Gi nytt navn.
  4. Velg 31: Tunnel sprengningsprofil i listen og trykk OK. Trykk Nytt lagnavn... og legg til dette hvis laget ikke er i listen.
  5. Merk laget, trykk høyre museknapp, og velg Parallellforskyv..., angi ønsket verdi, og trykk OK.

Kjøreboks

Fremgangsmåte

  1. Pek i kolonnen for Lag, trykk høyre museknapp, og velg Ny...
  2. Velg 32: Kjøreboks i listen og trykk OK. Trykk Nytt lagnavn... hvis laget ikke er opprettet.
  3. Merk laget, trykk høyre museknapp, og velg Hent kjøreboks fra standard...
  4. Velg standard eller angi verdier manuelt, og trykk OK.

Innstillinger for laget

Standardinnstillingene for tunnellag er:

  • Klipp mot lag
  • Start i: Senterpunkt
  • Rotasjon: Tunnelrotasjon

Hvis du ønsker å endre disse, velg Innstillinger... med høyre museknapp.

Andre lag

Eksempler på andre lag kan være bankett, føringskant og kabelkanal. Programmet leveres med en mal for TunnelBankett.sfi som inneholder tre typer banketter.

Fremgangsmåte

  1. Merk kontur i listen.
  2. Velg Hent lag fra mal... på høyreklikkmenyen.
  3. Velg malen TunnelBankett.sfi i standard dialog for maler og trykk OK.
  4. Velg Pakke hvis malen har flere.
  5. Merk lagene du vil hente inn, og trykk OK.

Definere profilintervaller

Når konturen eller konturene (du kan ha mange konturer i en tunnel) er definert, må du bestemme hvor langs veglinjen de ulike konturene skal brukes. Dette gjør du ved å legge inn fra- og til-profilnumre.

Fremgangsmåte

  1. Pek i kolonnen for Profil, trykk venstre museknapp, og legg inn profilnummer.
  2. Pek i kolonnen for Kontur, trykk venstre museknapp, og velg kontur i nedtrekksmenyen.
  3. Gjenta punkt 1 og 2.

Advarsel

Ikke legg intervaller utenfor området som senterlinjen dekker. Området finner du enkelt i arkfanen for vegmodell. Inneholder tabellen profilintervaller utenfor dette området, vil du få problemer med eksport av data.

Merk

Konturen - (udefinert) ligger alltid i listen over tilgjengelige/definerte konturer. - brukes for å legge inn et brudd i tunnelen.

Rotasjoner

Når du legger inn verdier manuelt for tunnelkonturen, er det lurt å bruke uroterte lag i konturtabellen og la rotasjonstabellen styre rotasjonen.

Hvis du ønsker å rotere konturene etter vegens tverrfall, må du angi dette i feltet Rotasjonsflate. Her legger du inn hvilken flate i vegoverflaten programmet skal bruke for å rotere konturen.

Ønsker du å rotere konturen etter en manuelt innlagt verdi, kan du legge inn en verdi i feltet Rotasjon. Du må da sette - i feltet for rotasjonsflate, som betyr udefinert.

Inneholder begge feltene verdier, vil summen av Rotasjonsflate og Rotasjon bli brukt.

Interpolasjonsmetode

Mellom to ulike tunnelkonturer interpolerer programmet verdiene. Det finnes i dag fire valg for interpolasjon. Alle metodene har dette til felles:

  1. Det må være like mange punkter i de to tunnelkonturene det skal interpoleres mellom, og flatenummereringen må være lik i begge konturene.
  2. Punktene i konturene (avstand/høyde) interpoleres proporsjonalt.
  3. Dersom flaten i en av konturene har radius 0 (null), velges 0 (null) også i den interpolerte konturen.

Det er kun radiene som interpoleres forskjellig:

  1. Bever-metode: Radius interpoleres slik at forholdet (1/r) blir proporsjonalt.
  2. Leica-metode: Radius interpoleres slik at forholdet (1/r²) blir proporsjonalt (r² = r x r).
  3. Lineær metode: Radius interpoleres proporsjonalt.
  4. Tangential metode: Takelementer interpoleres spesielt slik at man ikke får brudd i tangentvinkel. Alle andre elementer interpoleres lineært (takelementer oppstår når høyden er lik på begge sider av radien).

Eksempel:

Figuren under viser forskjellen mellom Bever-interpolasjon (øverst) og Tangential interpolasjon (nederst).

Advarsel

Interpolering forutsetter at det er like mange elementer i hver kontur. Punkt 1 interpoleres mot punkt 1, punkt 2 mot punkt 2, osv. Hvis det kommer inn et ekstra punkt i én kontur, vil alle punktene bak bli forskjøvet, og det blir feil.

I Gemini Terrain brukes den første konturen helt frem til den neste hvis interpolasjon ikke er mulig. Dersom en kontur inneholder flere lag, vurderer programmet hvert lag for seg.

Bygge trau fra lag

Med dette valget bestemmer du hvordan programmet skal bygge trau.

Hvis valget er blankt, bruker programmet informasjonen i vegparametre (manuell), med følgende prioriteringsrekkefølge:

  1. Overflatebeskrivelse for forsterkningslag
  2. Spesiell planering
  3. Overbygning

Hvis du har beskrevet lukkede tunnelkonturer, kan du bygge trau fra disse. Velg da laget i nedtrekksmenyen.

Vegoverflate og overbygning bygges fra aktuelle tabeller i vegparametre (manuell) og klippes mot tunnelsprengningsprofilet.

Tunnelblokk

Tunnelblokker brukes når du har spesielle konturer som avviker fra standard tunnelkontur, for eksempel taknisjer. Blokken (ved sitt referanseprofil) kan settes inn så mange ganger du ønsker langs veglinjen. I dialogen der du oppretter blokken, kan du legge inn alle profilnumrene der blokken skal bygges.

Tunnelblokker defineres på samme måte som manuell tunnelbeskrivelse. De eneste forskjellene er at du må legge inn et referanseprofil for blokken og oppgi profilnumrene relativt til dette profilet.

Referanseprofilet gjør det mulig å hente tunnellag fra tunnelen (manuell eller parametrisk beskrivelse) for alle konturene. Dette gir et godt utgangspunkt når du skal definere blokken.

Definere en tunnelblokk

Hvordan du definerer en tunnelblokk vises enklest med et eksempel. I eksempelet under skal vi definere en tunnelblokk for en taknisje.

Figur: A = Driveretning, B = Referanseprofil

Fremgangsmåte

  1. Opprett en ny kontur, og kall den Overgang (for startprofil –P1 og sluttprofil P1).
  2. Opprett tilsvarende en kontur Topp (for profil -P2 og P2).
  3. Legg inn relativt profilnummer -P1 og velg kontur Overgang.
  4. Legg inn relativt profilnummer -P2 og velg kontur Topp.
  5. Legg inn relativt profilnummer P2 og velg kontur Topp.
  6. Legg inn relativt profilnummer P1 og velg kontur Overgang.
  7. Merk profilnumrene og velg Hent konturer fra tunnelbeskrivelse...
  8. Rediger lagene i konturen for Topp.

Redigering i tabeller

Du aktiverer et felt i tabellen for redigering ved å trykke [F2] eller klikke med venstre museknapp. I redigeringsmodus kan du flytte mellom kolonner med [Tab] og [Shift] + [Tab]. Tilsvarende kan du bytte rad med [Pil opp] og [Pil ned]. Merk at piltastene også kan brukes til å flytte mellom felt når du ikke er i redigeringsmodus. Du kan også bruke numerisk tastatur når du legger inn data.