Veg

Bruk denne dialogen til å beskrive vegkroppen.

Hvor finner jeg dialogen?

På verktøyboksen, velg ikonet SFI-egenskaper... og deretter arkfanen Veg.

Bruk av dialogen

Vegkroppen kan beskrives med fire ulike metoder:

• Parametrisk
• Manuell
• 3D-linjer
• Manuell/3D-linjer

Vegparametre – parametrisk metode

Vegkroppen beskrives med parametre:

1. Vegparametre

Alle flatene i vegen har sin egen vegparameter

Informasjon

Eksisterende tverrprofiler blir slettet før profilgeneratoren lager nye profiler. Lagene i vegkroppen bygges automatisk på nytt etter at vegparametre er endret.

Den parametriske beregningsmetoden brukes typisk ved prosjektering av enkle veger og kryss. Dette er nærmere beskrevet i den generelle hjelpen under avsnittet om prosjektering.

Vegparametre – manuell metode

Vegkroppen beskrives med følgende flatetabeller:

1. Overflatebeskrivelser
2. Sideområde (Fjellhylle, Minimum grøftedybde, Bakkeplanering)
3. Underbygning (Dypsprengning, Fjerning av matjord og vegetasjon, Masseutskiftning, Plastringslag)
4. Utvidet overbygning: Overbygning, VIPS spesiell planering Enkel overbygning: Overbygning, Stein- og utgravingsskråning, Spesiell planering
5. Lukket grøft

Vegkropp beskrevet med flatetabeller

Merk

Vegparametre brukes ikke, men flatetabeller som i VIPS. Dette er beskrivelsen du får ved import av VIPS-prosjekt.

Standardmodus for metoden er manuell (derav navnet manuell metode).

I manuell modus vil profilgeneratoren beholde eksisterende tverrprofildata. Det vil si at eksisterende tverrprofildata som ikke blir generert på nytt, forblir uendret. Videre må vegkroppen bygges manuelt med funksjonen Bygg flater hver gang det er gjort en endring i en av tabellene.

Informasjon

Manuell metode i manuell modus brukes typisk ved masseoppfølging og dokumentasjon av vegprosjekt. Dette er prosjekter med gradvis fremdrift der du trenger full manuell kontroll i tverrprofilene. Denne metoden er nærmere beskrevet i den generelle hjelpen under avsnittet om utførelse.

Manuell metode kan også settes i automatisk modus. Dette valget er aktuelt dersom du prosjekterer med manuell metode. Da vil profilgenerering og bygging skje som for parametrisk metode.

Vegparametre – 3D-linjer

Vegkroppen beskrives med 3D-linjer.

De røde punktene kommer fra 3D-linjer

Informasjon

Metoden 3D-linje ble innført for å støtte andre verktøy enn NovaPoint, for eksempel vegmodeller fra Civil 3D og Microstation. Dette er beskrivelsen du får ved import av 3D-linjer på LandXML-format.

Du kan bygge teoretiske lag fra disse 3D-linjene og utføre masseberegning på vanlig måte. Metoden kan settes både i manuell og automatisk modus.

Vegparametre – Manuell/3D-linjer

Vegen beskrives med en kombinasjon av flatetabeller og 3D-linjer.

Eksempel på kobinasjon av flatetabeller og 3D-linjer

En ren 3D-linje-beskrivelse av vegkroppen er statisk, det betyr at du ikke får bygget skjærings- og fyllingsflater på nytt mot eget innmålt terreng.

Dette kan du imidlertid løse med metoden Manuell/3D-linjer, som er en kombinert metode.

Tips

Med denne metoden kan du for eksempel bruke 3D-linjer ut til og med skulderkant og tabellverdier for resten av vegkroppen, som vist i figuren over.

Felles for alle metoder

Følgende tabell kan brukes for alle metodene: Brutte skråninger

For alle metoder kan du også sjekke om geometrien til senterlinjen i SFI-modellen er i henhold til kravene i håndbok N100.

Merk

Det er kravene for fri vegstrekning som det blir sjekket mot. Strengere krav i kryssområder må håndteres manuelt.

Sjekk mot standard

Trykk på Sjekk mot standard... for å sjekke:

• Horisontal- og vertikalkurvatur
• Stigning
• Resulterende fall (sjekkes kun for modeller med automatisk og manuell metode)

Programmet rapporterer følgende tilbake:

1. Dersom alt er OK, vises kun en meldingsboks.
2. Dersom det er problemer, åpnes rapportfil i Notisblokk.

Tips

I lengdeprofilredigering og presentasjonstegning for lengdeprofil kan du, ved å aktivere redigering av vertikalkurvatur, få vist vertikalkurvaturens avvik fra prosjekteringstabellene grafisk nederst i lengdeprofilet. Dette er et nyttig hjelpemiddel for å se hvor avvikene er og hva som må endres.

Informasjon

Se også Vegprosjektering i brukermanualen for utfyllende beskrivelse.

Eksempler på feil med forklaring

Min. horisontalkurveradius

• Min. horisontalkurveradius [m]: 150.000 (300.000)
  Bryter med minimumskravet i profil 29.405. Kurven (radiusen) må utvides til min: 300.000

Min. klotoide [m]

• Min. klotoide [m]: 85.000 (145.000)
  Bryter med minimumskravet. Klotoiden må utvides til A = 145.

Min. resulterende fall

• Min. resulterende fall [%]: 1.000 (2.000)
  Bryter med minimumskravet. Kan skyldes:
• Overhøydeoppbygging/nedbygging i toppen av et høybrekk/lavbrekk (ingen stigning på vegen)
• Overhøydeoppbygging/nedbygging og vegen har liten eller ingen stigning

I en overhøydeoppbygging/nedbygging har vegen over et lite strekk mindre enn 2 % fall i tverretning. For å sikre avrenning må du da kompensere med å sikre fall i lengderetning (stigning).

Løses ved å flytte svingen, flytte høy/lavbrekk eller endre stigning.

Figurene nedenfor viser ulike eksempler på resulterende fall:

Normalt takfall (avrenning er sikret på tvers av vegen)

Overgang til sving (overhøydeoppbygging, høyre kjørefelt roterer rundt senterlinjen og er nesten vannrett, 0.8 %). Dersom det er liten stigning, eller du befinner deg midt i et lavbrekk/høybrekk, vil du få feil om resulterende fall.

Full overhøyde (8 %)

Maks. resulterende fall

• Maks. resulterende fall [%]: 11.700 (11.300)
  Nesten lik Min. resulterende fall, men her har vi for mye. Dette oppstår ofte når det er sterk stigning på veg + full overhøyde. Forholdet mellom stigning og tverrfall overskrider grenseverdiene (i dette tilfellet 11.3 %).

Maks. stigning

• Maks. stigning [%]: 8.516 (8.000)
  Maksimal stigning bryter med kravene iht. vegklassen.

Min. vertikalkurve lav

• Min. vertikalkurve lav [m]: 800.000 (1000.00)
  Bryter med kravet. Du må gjøre kurven større. Dette gjelder også "vertikalkurve høy".