Presentasjonsregel Kum

Bruk denne dialogen til å definere en kumfigur for punkt i applikasjonslag.

Tilgjengelige former

Kummen kan presenteres som:

• Firkant
• Sylinder
• Sylinder med kjegle
• Sylinder med eksentrisk kjegle

For hver form angir du ulike parametere i dialogen. Verdier kan legges inn direkte eller hentes fra attributter i applikasjonslaget.

Tips

Du kan hente verdier fra applikasjonslaget for alle feltene. Du kan også velge egenskapen via knappen med tre prikker i stedet for å legge den inn manuelt. Ved å bruke knappen med tre prikker kan du velge blant tilgjengelige attributter i applikasjonslaget, og spesialtegnet legges inn foran og bak automatisk.

Merk

Merk at kummen presenteres ulikt i 2D- og 3D-visning. I 2D vises kun et enkelt rektangel eller en enkel sirkel.

Referansehøyder

Du kan velge mellom to referansehøyder:

1. Bunn innvendig
2. Topp utvendig

Bunn innvendig

Senter bunn kum plasseres i punktobjektets koordinater.

A* = Høyde kumlokk, B = Høyde justeringsring, C = Høyde kjegle, D = Offset bunn kum, E = Høyde topp kumlokk (høyde fra annet punktobjekt), F = Høyde bunn innvendig kum (referansepunkt), Rød prikk* = Målepunkt

Topp utvendig

Senter topp kum plasseres i punktobjektets koordinater.

A* = Høyde topp kumlokk, B = Offset bunn kum, C = Høyde topp kum (referansepunkt), D = Kumhøyde, Rød prikk* = Målepunkt

Kum motsatt punkt

Du har tre valg:

1. Øst, Nord, Høyde fra annet punkt
2. Høyde fra attributt
3. Kumhøyde fra attributt

Det første valget er aktuelt for høydereferanse bunn innvendig. Programmet henter da høyden fra et annet punkt basert på nærhetsbetraktning (punktet må ligge innenfor kummens utstrekning) og kode (for eksempel tema). Dette vil typisk være innmålt kumlokk. Punktet kan også ligge i et annet applikasjonslag, som for applikasjonslag med GML-skjema.

I det andre tilfellet må du ha en egenskap med absolutt høyde for topp eller bunn kum, avhengig av hvilken høydereferanse som er valgt. Typisk vil du ha en egenskap på punktobjektet, for eksempel TopplokkHøyde, hvor alle høydene er lagt inn. Da kan du få programmet til å hente verdiene automatisk. Dette gjør du ved å legge inn egenskapsnavnet i feltet med prosenttegn foran og bak, for eksempel %TopplokkHøyde%.

I det tredje tilfellet må du ha en egenskap med kummens høyde.

Kjegle

For presentasjon av sylinder med eksentrisk kjegle har du flere alternativer for å angi rotasjonen.

Med valget Øst, Nord, Høyde fra annet punkt bruker programmet koordinatene til å beregne rotasjonsvinkelen (retningen til kjeglen). Dette valget er kun aktivt for høydereferanse bunn innvendig.

Med valget Rotasjon fra attributt kan du også hente verdien fra en egenskap. Rotasjonsverdiene må i så fall være gitt i grader (matematisk 360-graders system) på punktet.

Med valget Rotasjon fra annet punkt bruker programmet koordinatene til å beregne rotasjonsvinkelen (retningen til kjeglen).

Merk

Merk at punktobjektet også kan ha en rotasjon (du kan rotere kjeglen dynamisk i skjermen når du står i 3D med perspektivisk visning slått av, med valget Roter rundt z-akse på hurtigmenyen). Punktets rotasjon blir overstyrt hvis du har valgt Rotasjon fra attributt.

Det finnes også en egen presentasjonsregel for kumlokk. I denne regelen kan kumlokket være definert med en tykkelse, og du kan derfor sette tilsvarende offset slik at kum og kumlokk ikke tegnes oppå hverandre.